Reisebrev fra India og fadderbarnprosjektet

   
     
Med velpakkede ryggsekker satte vi, Marianne Christensen og Kristin Moan, oss på flyet, på vei ut av Norge for 3 ½ måneder. Da vi kikket rundt på de andre passasjerene, gikk det for første gang virkelig opp for oss hvor vi skulle tilbringe høsten. Strømmer av spenning rant igjennom oss begge – der satt det myndige menn med turbaner og verdig mustasjer. Og blant de europeiske kvinnene så vi kvinner i praktfulle, fargerike sarier med lange, glansfulle fletter – litt som fra en annen verden. Men dette var bare en liten forsmak på hva som skulle møte oss i Indias gater.

India - rik på opplevelser
Det skulle vise seg å bli en spesiell og utrolig fin høst, rik på opplevelser av mange slag. Halvparten av tiden reiste vi rundt i både Sør- og Nord-India. Vi så Himalayafjellene, teplantasjene, Taj Mahal, templer og tilbedelse vi aldri før hadde sett maken til, yret av mennesker og dyr i bygatene og vakre, palmekledde strender... Vi kunne ikke annet enn å skrive under på at det stemte det alle guidebøkene hadde fortalt oss – India er et usedvanlig interessant og mangfoldig land!

Siste del av turen
Den andre halvdelen av tiden tilbrakte vi i Siliguri og Katihar, hvor vi underviste på en barneskole og besøkte sentre for kasteløse barn. Bal Vikas, som disse sentrene kalles, er støttet av Dalitbarnaprosjektet. Det var fantastisk å reise rundt i India, men å bli kjent med en stor gjeng herlige, indiske barn var en vel så stor opplevelse. Det ble mange fine og glade studer sammen med disse barna.

Besøk i Siliguri, Vest Bengal
Først var vi i Siliguri, som ligger i delstaten Vest-Bengal. Der bodde vi hos Raja Samuel (sønnen til pastor Subhash) og konen Bada. I Siliguri besøkte vi to Bal Vikas sentre. Så godt vi ble mottatt av både barna og omsorgsgiverne som jobbet på sentrene! Vi ble veldig sjarmerte av disse barna som med lyse, klare stemmer ropte ”auntie, auntie!” (tante) når de ville ha oppmerksomheten vår. Vi hadde det så fint sammen med dem og lekte, tegnet og sang. De var jammen ikke vanskelig å glede!

Barna på fjelltur
Bilde 2 til høyre er tatt fra en piknik som ble arrangert for barna i Siliguri. Vi dro i buss opp i fjellet, og det var en stor dag for barna, som de hadde sett frem til. Noen av dem hadde aldri vært utenfor Siliguri. Disiplinerte barn spaserte, som bildet viser, i stram linje oppover åsen. Men etter hvert, da den myndigste omsorgsgiveren var utenfor synsvidden, var det en del som ikke klarte å holde seg lengre. Med ett var de over hauger og knuser og noen hang i trærne – iveren var til å ta og føle på! Etter vel 2 uker i Siliguri reiste vi til Katihar, som ligger i delstaten Bihar.

Tiden hos pastor Subhash
Der bodde vi i en måned hos pastor Subhash og konen Rhina. I Katihar tilbrakte vi mange ettermiddager på 3 Bal Vikas sentre. Bihar er en av de fattigste delstatene i India, og behovene for hjelp er store. Mange av barna på skolen var første generasjon som lærte å lese og skrive. Barna som er med i Dalitbarna-prosjektet er svært heldige, og det er mange flere som hadde trengt denne hjelpen. På bildet ovenfor ser dere barn utenfor gjerdet som også hadde lyst til å være med.

Opplevelser fra en bursdag
Bilde 4 er fra bursdagen til et av barna i Dalitbarna-prosjektet. Omsorgsgiverne hadde kjøpt kake til gutten, og som dere ser havnet deler av kaken i ansiktet hans! Vi sang bursdagssang til han og han ble bedt for. Det var rørende å se hvor glad han ble for oppmerksomheten på dagen sin. Omsorgsgiverne gjør en flott jobb med disse barna. De hjelper dem med lekser, lærer dem gode manerer og er en støtte for familiene deres.

Sterkt inntrykk
Det gjorde stort inntrykk på oss å møte dalitbarna. Det var skikkelig fint å være sammen med dem. Og vi hadde unt alle å se iveren, nysgjerrigheten og gleden i ansiktene deres over små ting. Etter å ha møtt disse barna kjenner vi oss glade over at det er folk fra Norge som er med på å gi dem støtte.
Trygt tilbake i Norge, føler vi stor takknemlighet for det vi fikk oppleve i India. Og byr sjansen seg igjen, drar vi tilbake.


Januar 2010
Marianne Christensen og Kristin Moan
 



Marianne og Kristin (1)


Barna på utflukt (2)


Organisering må til (3)


Gebursdagslag og moro (4)


Smiler mot fotografen (5)


Dalitbarna utenfor kirken (6)
 

   
 
Webmaster