Rapport fra Bal Vikas Kendra (dalitarbeidet) august 2008

 

Bal Vikas Kendra – et eksempel til etterfølgelse

Fadderprosjektet blant dalitbarna har blitt et senter for forandring. En forandring som påvirker tankelivet, sinnet og selve livsstilen, og som har opplyst mange daliters hjem i dag. Manges liv har langsomt blitt forandret eller er nå i en prosess hvor endringer skjer. Vi takker Gud for dette strålende eksempel.

Tre viktige mål
Det første er å skape endringer i dalitbarna. Det andre er å forandre dalitfamilien og det tredje er å skape endringer i hele dalitsamfunnet vi har rundt oss. Det er ikke lett å skape disse endringene for dalitene er faste når det gjelder deres ideal og livet de lever som er styrt av forutinntatte meninger. Deres livsstil er en hard nøtt som vanskelig kan knuses. Vi i Bal Vikas Kendra ønsker å bevege oss langsomt fremover uten å skape for mye ubalanse eller hurtige endringer men vi er sikre på å nå målet.

Verktøyet
Som en dyktig snekker vil fadderprosjektet bruke gode redskaper for å nå dette målet. Hovedverktøyet for forandring i barnet selv kommer gjennom god læring, fellesskap i lek, bibelfortellinger og sosial samvær på skolene. For å skape forandring i dalitfamiliene besøker skoleteamet og de frivillige familiene regelmessig for å få kontakt og i samtaler gi råd. Men det viktigste verktøyet for forandring er barna selv og den forandring som har funnet sted i deres tankeverden. Dette påvirker familiene og endrer deres livsstil. Det verktøyet som bringer sosiale endringer i samfunnet er ”programmet for sosial oppvåkning” hvor den enkelte blir utfordret til å dele egen og verdifull lærdom med de andre i gruppen. Denne strategien fører til at medmennesker i samfunnet føder nye ideer og tanker.Men det viktigste og mest effektive verktøyet er bønnen. Uten bønn vil ingen endring vedvare. Derfor har vi et stort behov for forbønn for prosjektet og for dalitbarna, deres familier og dalitsamfunnet for øvrig.

Nytt fra Senter no. 01 (Nepali tola)
Dette skolesenteret er det eldste og har mest ressurser helt til denne dag. Senteret tilfører barna mye gjennom alle aktivitetene der er med på. Barna i dette senteret har stort potensial og vil komme langt under lærernes veiledning. Dette senteret organiserer regelmessige leirer for å bringe opplysning om forskjellige tema som er aktuelle for folk. Nylig ble det avholdt et helseseminar om faren ved smitten Hepatitt og mange lot seg også vaksinere. På den måten fikk vi gitt opplysning og utvikling til dalitene på dette stedet. Alle barna på dette senteret viser fremgang i sin oppførsel og lærevillighet. Vi ser også at barna utvikler seg åndelig og blir mer modne. Barna er svært aktive når det gjelder åndelige aktiviteter som bønn og lovsang. De lærer nå engelsk på senteret og prøver å både snakke og skrive dette fremmede språket. En av guttene på senteret (Arpan Kumar Chattri) skadet seg i lek og brakk foten. Vær snill å be for ham.

Nytt fra senter 02 (Harizan tola)
Våre venner og ledere på dette senteret, Ritesh Das og Ashikan Soy måtte dessverre forlate oss da de ønsket å ta høyere utdannelse. Vi tok farvel med dem i en i en spesiell fest til deres ære og både foreldre og barn var til stede med gaver og takk. Denne høytidligheten var en gylden anledning for oss til å fortelle alle de tilstedeværende hvor viktig det er med utdannelse. Nå har våre venner blitt erstattet med Amit Das og Sabina. I tillegg til disse to har også Aashish Malto blitt lagt til staffen på senteret. Det var i dette senteret vi opplevde et stort problem da myndighetene vill fjerne et slumområde på stedet men stoppet heldigvis opp da de forsto at senteret gav skolegang til mange barn. Men 15 familier ble rammet av denne aksjonen. I tre dager arbeidet personalet ved senteret med å gi hjelp til de stakkars familiene. Det er nå 1 ½ måned siden dette hendte. I dag er alle familiene tilbake på samme sted som før og har bygd opp igjen sine enkle hus. Barna er svært aktive på senteret og de er veldisiplinerte. Av den grunn har de fått klengenavnet ”militærsenteret”. Når det gjelder barnas læring går det fremover, men den sosiale standarden er det vanskelig å gjøre noe med. Det hender noen ganger at senterets program opplever et uforutsigbart avbrudd. Derfor kan utviklingen synes langsom men den er likevel stødig.

Nytt fra Senter 03 (Nauka Ghat slum)
Det første senteret i Siliguri befinner seg midt i et typisk slumområde hvor åndelig utvikling har vist seg vanskelig. Likevel har det vært fremgang når det gjelder læring og sosiale aktiviteter. Barna er oppmerksomme og lærevillige og har fått verktøy til læring på senteret. Hungeren etter undervisning øker stadig i barna som nå går på dette senteret. Barna er svært aktive og forbløffende flinke på skolen. Der finns også et sterkt behov blant vanlige folk på stedet etter at deres barn må komme på skolen og bli registrert som elever. En kan trygt si at senteret er et undervisnings- og opplysningssenter for hele slumområdet. Folk som bor her respekterer skolens staff og ledelse og forsøker å hjelpe til med det de kan.

Nytt fra senter 04 (Adiwasi Tola)
Dette senteret har nå blitt det beste på ledelse og er også det beste når det gjelder etablering av klasser for barna. Folk på stedet består av stammefolk fra Santal, Munda og Urawn. Barna fra disse stammene (alle daliter) har gode evner til alle salgs aktiviteter men er svake når det gjelder læreevne. Dette senteret har sliter derfor med undervisningen med opprettholder god disiplin og har god kultur. Likevel ser vi at noen av barna viser bemerkelsesverdig god utvikling og viser stor iver etter å gå på skolen. En av lærerne sa: ”barna er nå svært åpne derfor har det blitt lettere å undervise dem. Før var de sky og tilbakeholdne og ville ikke sette seg fremme. Nå kommer de frivillig for å be og lede i lovsang.”

Nytt fra senter 05 (Naya Basti)
Det siste og nyeste senter for dalitbarn ligger ved foten av Himalaya. Senteret utvikler seg langsomt men barna ved senteret et flinke og skarpe i alle aktiviteter. Befolkningen her er for det meste daliter som opprinnelig kommer fra Nepal sammen med folkegruppen Bihari og familier fra Bengalien. Barna her er flinke i alle aktiviteter men de mangler disiplin. Senteret har også vist gode resultater fra andre sosiale program som har blitt gjennomført. Senteret har ennå ikke fått sitt eget lokale men holder til i huset til en av staffen mens vi ser etter et sted hvor vi kan etablere oss på en mer permanent måte.

Bønneemner:
1. Be for staffen at de må få visdom til å lede barna inn i undervisningen
2. Be spesielt for Senter 05 (Naya Basti) at Gud må gi oss et permanent sted hvor vi kan etablere oss blant lokalbefolkningen.
3. Be for Senter 02 (Harizan Tola) som ofte opplever problemer med vannforsyningen og opphopning av boss. Be om at befolkningen i folket i området må få oppleve en forvandling.
4. Be for feltarbeiderne, lærerne, de frivillige og staffen ved fadderbarnprosjektet
5. Be for hvert dalitbarn, deres familier og dele deres samfunn at de må oppleve en forandring til det bedre.
6. Be for alle daliter i hele India.

Hilsen
Swadipt Samuel,
Katihar, Bihar, India



Dalaitbarn i senter 2
Dalitbarna i Senter no. 2

Dalitbarna i Senter 3
Dalitbarna i Senter no 3

Skolehuset i Senter 3
Skolehuset i Senter no 3

Barna har fått tannkrem og tannbørste
Barna har fått tannkrem og børste

Barne med nye ransler
Barna med nye ransler


Alle bilder: Swadipt Samuel
Miniatyrbilder. Klikk for større


Dalitbarna opplever
Global Handwashing Day
oktober 2008











Barna lærer å vaske sine hender
før måltider og etter toalettet


Et intervju med foreldre, mai 2007

Intervju med fam. Das

Vi har intervjuet en av foreldrene som har to barn som nå går på skole i vårt barneutviklingssenter. De heter herr og fru Das. De tilhører dalitene og gjorde tilfeldige jobber. Nå har vi gitt fru Das et oppdrag med å se til dalitbarna og være en av dem som ivaretar barnas ve og vell på senteret.  Begge forteller hvor glad de er for at deres barn har kommet på skole og har allerede fått lære seg mange nye ting. Undervisning som har stor betydning i barnas dagligliv. Barnas oppførsel har også forandret seg og de ser rene og velstelte ut. Nå får de god undervisning på skolen og lærer seg personlig hygiene. Som foreldre har de også fått velsignelse og mottatt mye gjennom barnas utviklingssenter. Fremfor alt har de lært om Gud og Jesus Kristus.

Subhash Samuel, pastor


Rapport fra dalitbarnas utvikling India


Av Arpita Samuel, Katihar,


Åpningen av BAL Vikas Kendra (Child Development Centers), eller Utviklingssenteret for barna, er en forkledd velsignelse for folket fra de lavere deler av samfunnet. Det er også et privilegium for oss som arbeider blant disse menneskene og får gir dem utdannelse. Det gjelder spesielt deres barn og vi konsentrerer oss spesielt om fire hovedområder:

Utdannelse:
Det var en tid hvor disse barna ikke visste hvordan de skulle holde i en blyant. Men vi har lært dem alt, så som alfabeter på både hindi og engelsk, tallene, det å addere og subtrahere, gangetabellen, navn på fruktene og grønnsakene, blomstene, navn på måneder og uker osv. Aldergruppen som får undervisning er mellom 3 – 13 år gamle barn.

Fysisk lærdom:
Vi gir barna god og grunnleggende fysisk trening og lærer dem personlig hygiene. Fordi de kommer fra svært fattige familier og alltid har lekt på støvete plasser, så lærer de nå å ta vare på seg selv, ta seg et bad og vaske håret, klippe neglene, gre seg og kle seg i pene og rene klær osv.

Sosial opplæring:

Vi prøver å bevisstgjøre dem på fellesskapets ånd. Vi lærer dem allmenn kunnskap om aktuelle ting i tiden. Vi gjør dem oppmerksom på viktigheten av renhet i og rundt dem selv og på stedet der de bor. I neste uke skal vi lære dem viktigheten av å kunne plante en liten grønnsakhage.

Åndelig opplysning:
Vi arbeider blant en gruppe mennesker som er svært faste i sin religion og fulle av overtro. Men vi lærer barna kristne sanger med bevegelser. Vi forteller dem bibelhistorier to ganger i uken og de lære bibelvers utenat. Vi begynner alltid klassene med en kort andakt og kort bønn og avslutter også med å takke Gud. Noen av barna vil at vi skal be for dem og deres familier. Så har vi også lært barna og be Fader Vår.

I tillegg til å undervise barna på disse fire områdene, besøker vi barnas foreldre to ganger i uken. Vi forsøker å gjøre dem oppmerksom på verdien av utdannelse. Så spør vi om de er fornøyd med vårt arbeid. En slik forelder fortalte oss i dag at ”nå er barnet mitt i stand til å forstå en E for eple”. Alt dette foregår i BAL Vikas Kendra (Utviklingssenteret for barna).

Katihar 11. mai 2007

Webmaster