Rapport fra Bal Viklas Kendra, India mai 2013

 



Samling av dalitbarna


Hygiene er svært viktig


Barna med nye ransler






 

Andre Rapporter

 

Rapport fra India des 2012

Rapport fra India april 2011

Rapport fra India nov 2010

Rapport fra India juni 2010

Rapport BVK april 2010

Rapport BVK desember 2009

Rapport BVK september 2009

Rapport BVK februar 2009

Rapport BVK august 2008

Rapport BVK mai 2008

Rapport BVK febr 2008

Rapport BVK nov 2007

 

 

 

Barneutviklingssentrene for dalitbarna har vi nå omsorg for 270 barn. Alle disse barna er registrert hos oss og befinner seg i sju forskjellige sentre på sju forskjellige steder. Gud har gitt oss å kunne ivareta alle disse barna på den beste måten. I alle sentrene har vi omsorgspersoner som bærer personlig omsorg for hvert enkelt barn.

Disse omsorgspersonene er alle oppriktige og trofaste mennesker som tar godt vare på hvert av barna. Hver dag blir de undervist av disse omsorgspersonene og hver uke besøker de hjemmene til hvert av barna og har samtaler med foreldrene deres. Én gang i måneden holdes det møter med dalitene som bor i området og det gir en gylden anledning til å dele evangeliet med dem. Alle barna har avlagt sin eksamen for perioden som ligger bak og skal gå videre til neste klassetrinn, noen av dem med svært gode eksamensresultater. I tilknytning til noen av sentrene har det nå blitt startet små kristne husfellesskap.

I januar hadde vi en spesiell hendelse i form av en sportsdag for alle sentrene hvor alle barna og deres omsorgspersoner deltok. Det var en flott dag med mye moro også for alle omsorgspersonene. Både barna og deres omsorgspersoner var glad for å kunne møte andre medarbeidere og barna fra de andre sentrene rundt omkring. Det ble konkurranser i hurtigløp, sekkeløp og andre atletiske konkurranser. Omsorgspersonene heiet på barna fra sine egne sentre. Etterpå var det konkurranser mellom de forskjellige omsorgspersonene og da var det barna som heiet på sine egne omsorgspersoner. Det ble en dag med mye moro og glede og masse støy.

Bal Vikas Kendra har nå eksistert i mer enn seks år og vi har sett barna utvikle seg positivt. I tillegg til dette har vi også sette hvordan dalitene i sentrenes nærhet gradvis endre seg til det bedre. Vi ber inderlig om at dette små, men likevel så kraftfulle arbeide, må fortsette å bringe forandring til mange flere mennesker.

NYTT FRA SENTRENE

Senteret Nepali Tola
Alle barna blir stadig flinkere på skolen og deres læring går fremover. De eldre barna kan nå klare seg bra i grunnleggende muntlig engelsk. De lærer seg og utfører musikk. En av barna ved navn Arpan er blitt flink til å slå på tromme mens andre av barna lærer seg gitar. Hver måned tar både barna og omsorgspersonene på seg arbeidet med å gjøre rent på området. De fjerner også boss fra naboeiendommene rundt senteret og barnas foreldre tar også del i dette arbeidet. Dette sender et budskap til om renslighet til hele miljøet og alle som bor der. Senteret har begynt med bønnegrupper hvor de stadig ber for landets ledere, for regjeringen og naboene og for alle de andre Bal Vikas-sentrene rundt omkring. Det gjøres også forbønn for felles venner og for alle dere i Norge som støtter oss.

Senteret Harizan Tola
I et seminar vi hadde for alle omsorgspersonene ble Harizan Tola kåret til det beste av sentrene i BVK. Fremdeles står dette senteret fram som det beste vi har. Alle barna i senteret er velorganiserte og disiplinerte og kvaliteten på undervisningen er høy. Barna i dette senteret forbedrer seg stadig i alle sine aktiviteter. I den siste eksamen ble Ajit Singh og Anuradha nummer 1 og 2 i år i sine respektive klasser, akkurat slik som i fjor. Anuradha fikk igjen premien for beste student i sin skole. Amit Das har begynt med ungdomsmøter i sitt senter og hver helg samler han de eldre barna til møte og de ber og synger lovsanger. Vi har fått to nye omsorgspersoner i Harizan Tola, det er Anamika Tigga og Shirin.

Senteret Nauka Ghat
Barna her er flinke og lærer fort. Også de har avsluttet sin eksamen og med gode resultater. Senterets omsorgspersoner har lært de eldre jentene håndarbeid. De eldre guttene har kommer lenger i gym og sport. Ledelsen for Nauka Ghat organiserte en piknik for alle barna og drog til et lite fjell kalt “Sevok”. Bussen hentet dem og så drog de av sted. Fra toppen av fjellet er det en fantastisk utsikt over landskapet med frodig gras og en vakker elv som renner i nærheten. Barna og deres foreldre gikk til elven for å bade og leke seg i vannet. Mor til Rumki Barman så på bengali: ‘Ki thanda jol to eita to botole kore ghore niye jaibo’. Det betyr: Slikt et kaldt vann vil jeg ha på en flaske og ta med meg hjem.

Senteret Adiwasi Tola
Barna på dette senteret har blitt disiplinerte og fortsetter å utvikle seg i læring. Noen av de eldre barna har blitt god i grunnleggende engelsk og klarer å kommunisere med andre på det språket. De har også avsluttet sine eksamener og har gjort det bra. Noen av de eldre barna har lært å tegne, andre barn lærer seg forming og kan lage ting av lokale materialer som er tilgjengelige. I dette senteret holder de søndagsskoleklasser og omsorgspersonene forteller dem korte historier fra Bibelen. De har også begynt med bønnegrupper for barna hvor også noen av barnas foreldre er med. Senteret har fått en ny omsorgsperson ved navn Jitender Choire. Han er student ved en høyskole og er en energis ung mann, god i sport. Han gir barna på senteret fysisk trening.

Senteret Naya Basti
Barna her besøkte Vitenskaps-museet i Siliguri. Det var deres første besøk på et slikt sted. På de fleste ansikter kunne du se tegn på overraskelse og barna hadde mange spørsmål. Da de så “Charles Dawins utviklingsteori”, begynte noen av barna å si: “Du har en hale, du har en hale..” Et av barna laget en hale av papir og festet den på en av omsorgspersonene da de satt og drakk te. Dette skjedde i all hemmelighet så en hel time gikk vedkommende rundt uten å vite at halen hang fast i buksen hans. Da det han oppdaget halen klarte han å skjule sin forlegenhet med en kraftig latter. Dette besøket var en dag med masse informasjon og mye moro for barna. Vi har fått en ny omsorgsperson i dette senteret ved navn Zermesh Toppo. Han er student på en høyskole men elsker å være sammen med barna. Han lærer barna fysikk og matematikk.

Senteret Phankabari
På dette senteret hadde de et program om “Hvordan holde kjøkkenet ditt rent og ha god hygiene”. Fokuset var hvordan man kan få gode helse- og spisevaner. Mødrene hadde stor glede av disse undervisningstimene og delte med de andre egne erfaringer fra eget kjøkken. Det ble en glad dag med mye moro også for barnas foreldre. Ut fra dette senteret ble det organisert et seminar om barneprostitusjon. Folk ble informert om de forskjellige metodene “oppkjøpere” bruker for å lure barna fra fra sine foreldre. Phankbari er et slikt sted hvor det mistenkes at det nylig har foregått slike ting. Det er derfor viktig at omsorgspersonene og andre rådgivere utøver største forsiktighet. I Phankabari ble Diya Ghatani (jente) nummer 2 i klassen på den avsluttende eksamen. Simran Pradhan ble også nummer 2 i sin klasse (2. klasse). Lokesh Tamang har avsluttet sine bibelstudier og fortsetter nå med sin videre utdanning.

Senteret Kawabari
I dette senteret finner vi de minste av barna. De har vært sky og tilbakeholdende og å lære dem har vært en utfordring. Men omsorgspersonene har klart å få kontakt med disse barna. Det har ført til at barna i Kawabari nå tar imot læring. De fleste av disse barna går på landsbyens skole og har gode resultater fra den årlige eksamen. Barna har også begynt å lære seg engelske gloser men de har ennå mye å lære.
Senteret har også holdt et opplysningsseminar om renslighet. Dette blir repetert hver måned og barna deltar selv i oppryddingen av området. Dette har hatt en positiv innvirkning på landsbyen beboere og satt et godt eksempel. Det å vaske hendene har blitt en egen aktivitet og sikrer at barna lærer å gå til bords med rene hender, både før og etter måltidene. Omsorgspersonene Sumit og Kalu går helhjertet inn for oppgavene og arbeider hardt for å følge opp disse barna. De bruker også ekstra tid på å hjelpe barna og det miljø de befinner seg i.

VITNEMÅL FRA BARNA

Hallo og priset være Messias (hindi: Jai Masih Ki)
Mitt navn er Lovely Verma. Jeg går på skole i Bal Vikas Kendra Harizan Tola og er 14 år. Jeg går i 10 klasse og har vært i Bal Vikas Kendra de siste fem årene. For en tid tilbake ble jeg syk og følte meg svak i kroppen og skalv hele tiden. Det ble oppdaget at jeg hadde Tyfoid-feber som igjen førte til at jeg langsomt mistet minnet og ikke lenger var i stand til å huske ting. Da kom begge omsorgspersonene hjem til meg og sa til mine foreldre at de skulle ta meg med til kirken slik at forstanderen og de eldste kunne be for meg. Da de ba for meg kjente jeg at noen rørte ved meg og jeg ble helt rolig i kroppen. Jeg ble fullstendig helbredet. Nå er jeg helt fin og takker Jesus som helbredet meg. Gud gjorde et mirakel i mitt liv. I år avslutter jeg min 10. eksamen. Vær snill å be for meg og min familie at også de må lære mer om Jesus. Jeg takker onkel og alle som alltid ber for oss og tenker på oss.

Hallo og priste være Messias,
Jeg heter Neelam Kumari og er fra Bal Vikas Kendra Harizan Tola og er 12 år og går i 6. klasse. Jeg kom til Bal Vikas Kendra for fire år siden. For noen dager siden ble jeg veldig syk. Jeg så noen stå foran meg som bare jeg kunne se. Jeg delte denne opplevelsen med mine foreldre men de hørte ikke på meg. Jeg ble så syk at hver annet minutt svimte jeg av og mistet bevisstheten. Jeg var ikke i stand til å lese, spise, leke eller gå til senteret. Hele denne tiden var jeg full av frykt og redd, en frykt jeg ikke hadde opplevd før. Noen ganger tok omsorgspersonen min meg med til hjemmet mitt og de ba alltid for meg og trøstet meg. Langsomt kom jeg til tro på Jesus og begynte å be for meg selv. Gud hørte mine bønner og han helbredet meg fullstendig. I dag er jeg helt frisk og jeg takker Gud for dette mirakel i mitt liv og i min familie. Jeg har gitt mitt liv til Jesus og går alltid i kirken og deltar på alle møter og sammenkomster. Jeg leser også Bibelen hver dag hjemme og ber for alle der. Noen ganger kommer jeg frem i kirken for å synge. På denne måten tilber jeg Gud og beundrer ham og respekterer ham. Dette fyller meg med stor glede. Jeg ber at dere alle ber for meg og min familie så de må komme til en større forståelse av Jesus og gir seg over til ham. Takk skal dere ha.

VITNEMÅL FRA OMSORGSPERSONER

Shyamlal Murmu, omsorgsperson BVK
Lovet være Messias. Jeg heter Shyamlal Murmu og ved Guds nåde har jeg fått tjene ham de siste to årene. Jeg har min tjeneste i Harizan Tola men går også på yrkesskole for å lære industriarbeid. En dag på vårt senter var det en jente som ble alvorlig syk og legen var ikke i stand til å fortelle hva det var som feilte henne. Situasjonen ble stadig verre og foreldrene ble svært redde. Da kom de til oss og ba om forbønn. Jeg sa til dem at de måtte ha tro til Gud så ville Herren helbrede henne. Det var gripende å se den tro de hadde. Jeg tok dette som et spesielt bønneemne til landsbyens møter. Alle begynte å be og rope til Gud og han viste sin nåde og helbredet barnet. Etter to uker tok foreldrene jenten med seg til legen og han sa at barnet er friskt. Nå er hun på senteret og får undervisning som før. Jeg takker Jesus for hans underfulle gjerning. Selv kjenner jeg meg velsignet over å få tjene i Bal Vikas Kendra i Harizan Tola og opplever at når jeg underviser barna, er de kjappe i oppfattelsen og lære fort. Når barna ber, hører Gud deres bønner og svarer fort. Takk skal dere ha for all forbønn for meg.

Sumit Biswas, omsorgsperson BVK
Lovet være Herren. Jeg heter Sumit Biswas og arbeider I Kawabari MVK. Jeg har vært her i dette senteret i ett år nå. Jeg var ikke særlig interessert i barn før jeg begynte i BVK. Men Gud utvalgte meg til å arbeide i barneutviklingssentrene og spesielt senteret i Kawabari. Når jeg først begynte å bruke tid sammen med disse barna, forsto jeg fort hvem de var. Jeg oppdaget at de i grunnen var svært ensomme men hadde stort behov for kjærlighet og for å bli hørt. Så jeg begynte å bruke langt mer tid med barna i senteret og er nå takknemlig for at det ble opprettet et Bal Vikas Kendra senter i deres landsby og at jeg fikk komme dit. Jeg har sett gode forandringer skje i dette senteret. I dag finns det én familie som har åpnet sitt hjerte og sitt hjem for Guds ord og for det takker jeg Herren. Jeg er takknemlig for at Gud kunne bruke meg for sitt rike. I dag har jeg et sterkt ønske om å se Bal Vikas Kendra vokse stadig mer. Folk trenger å lære og bli elsket og kjenne Jesus og ta imot ham som personlig frelser. Be for meg for jeg kjenner sterkt på en byrde for å bringe Jesu kjærlighet inn i barnas liv og hjerter. Takk.

Rupa, omsorgsperson BVK
Lovet være Messias. Mitt navn er Rupa og jeg bor Katihar. Jeg er også opptatt med å sy bunadsforklær i Bethel Church. Selv kommer jeg fra en hindu-familie. Men min mor, min bror og min søster tror på Jesus mens de andre i min familie ikke er kristne ennå. Gud har gitt meg en vidunderlig mulighet til å tjene ham ved å arbeide for barna i Bal Vikas Kendra. Tidligere var jeg intolerant og kunne ikke tjene blant barna. Men i 2008 ble jeg en av arbeiderne i Bal Vikas Kendra og gjennom min kontakt med barna lærte jeg mange ting. En dag jeg var sint fortalte jeg barna om den blindfødte mannen i Johannes 9:1-12. Denne beretningen berørte mitt hjerte sterkt og Gud sa til meg at jeg skulle be for disse barna og likeså besøke dere familier og snakke med dem om Jesus og hans offer for meg og for dem. Jeg gikk og besøkte flere familier og spesielt familien Satendra og Ranju og fortalte dem om Jesus og hans evige kjærlighet og hva han hadde gjort for meg. I dag tror de alle på Jesus. Nå takker jeg Gud for denne store anledningen til vitnesbyrd.

Kavita Singh, omsorgsperson
Priset være Messias. Mitt navn er Kavita Sing og jeg bor også i Katihar. Jeg har avsluttet min videregående skole og tatt min eksamen og har arbeidet som omsorgsperson i barnesenteret BVK de siste fem årene. Jeg tilhører en hindu-familie og kjente ikke Jesus og trodde ikke på ham. Men jeg fikk en spesiell opplevelse i Bal Vikas Kendra og kom til tro på ham mens jeg arbeidet der. Nå kjenner jeg Jesus og den store kjærligheten han har for meg. I dag er jeg overgitt til Jesus og mitt liv er i hans hender. Nå takker jeg Gud for den muligheten han gav meg og jeg elsker å tilbringe tid med barna og veilede dem, leke med dem og på alle måter være dem nær. Takk, be for meg.

NYE TOALETTER I SENTRENE
Vi legger til at komiteen for dalitbarna har sendt penger til bygging av fem toaletter fem av sentrene. Slike fasiliteter har man ikke hatt før men nå blir det en oppgradering av hygienen som mange vil legge merke til.



Kjære fadder,

Takk for ditt engasjement for dalitbarna i India. Det betyr alt for barna at de får komme til våre sentre og få læring og oppfostring. I denne rapporten har vi bare plass til noen få bilder men vil henvise til vårt nettsted www.dalitabrna.org, hvor du kan finne flere bilder fra barneutviklingssentrene BVK.
Det vil bli et nytt faddermøte den 14. oktober kl. 18.00 i Pinsekirken Tabernaklet, Bergen og du er hjertelig velkommen. Vi vil vise video fra arbeidet og både se og høre nytt fra fadderprosjektet. Vi vil sende en spesifikk invitasjon når vi nærmer oss denne datoen. Vi trenger også flere faddere fordi noen har sluttet å støtte. Det betyr at vi har mer enn fem barn som for øyeblikket er uten støtte. Hvis du kjenner noen som kan være interessert i å være fadder, ta kontakt med den eller de, slik at vi kan få støtte til alle barna vi har tatt forpliktelse til å støtte.
Vi ønsker dere alle en god sommer!

Med beste hilsen for komiteen for dalitbarna
Torolf Karlsen

 

 

Ta kontakt med:

Torolf Karlsen,
Nye Sædalsveien 84,
5099 Bergen
tel 996 97 543
E-post: toro-kar@online.no

 
   

 

 

Webmaster